pride

noun

1) (a feeling of pleasure and satisfaction at one's achievements, possessions, family etc: She looked with pride at her handsome sons.) stolthet

2) (personal dignity: His pride was hurt by her criticism.) stolthet, æresfølelse

3) (a group (of lions or of peacocks): a pride of lions.) flokk

•

- be the pride and joy of

- the pride of
- pride of place
- pride oneself on
- take pride in

I

subst. \/praɪd\/

1) stolthet, selvfølelse

2) hovmod, overmot

3) glans, prakt

4) flokk

• a pride of lions

false pride uberettiget stolthet, hovmod

flushed with pride fylt av stolthet

give pride of place to gi hedersplassen til, sette i fremste rekke

in the pride of manhood i sine velmaktsdager, i sin beste alder

in the pride of youth i sin fagreste ungdom

pride goes\/comes before a fall eller pride will have a fall hovmod står for fall

pride in stolthet over

the pride of det\/den beste av

• this pup is the pride of the litter

denne valpen er den fineste i kullet

pride of the morning tidlig morgentåke (som gir bud om en vakker dag) (vulgært) ståpikk (om morgenen), morrabrød

pride oneself (up)on være stolt over\/av, være kry av, berømme seg av

take (a) pride in være stolt av\/over, føle stolthet over\/ved sette sin ære i

take pride of place innta førsteplassen, innta førerstillingen

wound\/hurt someone's pride krenke noens stolthet\/ærefølelse

• that wounded his pride

det krenket stoltheten hans

II

verb \/praɪd\/

bare i uttrykk

pride oneself (up)on rose seg av, være stolt av